Surah Al-Anbiya - Albanian Translation by Feti Mehdiu
ٱقۡتَرَبَ لِلنَّاسِ حِسَابُهُمۡ وَهُمۡ فِي غَفۡلَةٖ مُّعۡرِضُونَ
Po u afrohet njerezve momenti per te dhene llogari, e ata fare nuk brengosen, nuk i vejne vesh
Surah Al-Anbiya, Verse 1
مَا يَأۡتِيهِم مِّن ذِكۡرٖ مِّن رَّبِّهِم مُّحۡدَثٍ إِلَّا ٱسۡتَمَعُوهُ وَهُمۡ يَلۡعَبُونَ
Atyre nuk u ka ardhur asnje qortim nga Zoti i tyre e te mos jene tallur kur e kane degjuar
Surah Al-Anbiya, Verse 2
لَاهِيَةٗ قُلُوبُهُمۡۗ وَأَسَرُّواْ ٱلنَّجۡوَى ٱلَّذِينَ ظَلَمُواْ هَلۡ هَٰذَآ إِلَّا بَشَرٞ مِّثۡلُكُمۡۖ أَفَتَأۡتُونَ ٱلسِّحۡرَ وَأَنتُمۡ تُبۡصِرُونَ
Me zemrat e tyre te llastuara (shashtisura). Ata qe kane bere krime pershperisin: A mos eshte ky dicka tjeter pervec se njeri sikurse ju? A do t’i pasoni magjite, e ju vete i shihni
Surah Al-Anbiya, Verse 3
قَالَ رَبِّي يَعۡلَمُ ٱلۡقَوۡلَ فِي ٱلسَّمَآءِ وَٱلۡأَرۡضِۖ وَهُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡعَلِيمُ
“Zoti im e di – tha ai – se cka po flitet ne qiej dhe ne toke; Ai i degjon dhe i di te gjitha”
Surah Al-Anbiya, Verse 4
بَلۡ قَالُوٓاْ أَضۡغَٰثُ أَحۡلَٰمِۭ بَلِ ٱفۡتَرَىٰهُ بَلۡ هُوَ شَاعِرٞ فَلۡيَأۡتِنَا بِـَٔايَةٖ كَمَآ أُرۡسِلَ ٱلۡأَوَّلُونَ
Kurse ata thone: “Ato jane vetem marri qe i trillon ai; ai eshte poet; le te na sjelle ndonje mrekulli si profetet e meparshem”
Surah Al-Anbiya, Verse 5
مَآ ءَامَنَتۡ قَبۡلَهُم مِّن قَرۡيَةٍ أَهۡلَكۡنَٰهَآۖ أَفَهُمۡ يُؤۡمِنُونَ
Nuk pat besuar asnje qytet, te cilin e kemi shfarosur para tyre, e a po besojne ata a
Surah Al-Anbiya, Verse 6
وَمَآ أَرۡسَلۡنَا قَبۡلَكَ إِلَّا رِجَالٗا نُّوحِيٓ إِلَيۡهِمۡۖ فَسۡـَٔلُوٓاْ أَهۡلَ ٱلذِّكۡرِ إِن كُنتُمۡ لَا تَعۡلَمُونَ
Edhe para teje kemi derguar vetem njerez te cileve u kemi shpallur revelaten, pa pyetni njerezit e dijshem nese ju nuk dini
Surah Al-Anbiya, Verse 7
وَمَا جَعَلۡنَٰهُمۡ جَسَدٗا لَّا يَأۡكُلُونَ ٱلطَّعَامَ وَمَا كَانُواْ خَٰلِدِينَ
Ne nuk i kemi krijuar si qenie qe nuk hane ushqim, as qe kane qene te pavdekshem
Surah Al-Anbiya, Verse 8
ثُمَّ صَدَقۡنَٰهُمُ ٱلۡوَعۡدَ فَأَنجَيۡنَٰهُمۡ وَمَن نَّشَآءُ وَأَهۡلَكۡنَا ٱلۡمُسۡرِفِينَ
Pastaj ua kemi plotesuar premtimin dhe ata me gjithe te tjeret te cilet kemi deshiruar, i kemi shpetuar, kurse ata qe nuk degjuan i shfarosem
Surah Al-Anbiya, Verse 9
لَقَدۡ أَنزَلۡنَآ إِلَيۡكُمۡ كِتَٰبٗا فِيهِ ذِكۡرُكُمۡۚ أَفَلَا تَعۡقِلُونَ
Ne ju kemi shpallur nje Liber ne te cilin eshte qortimi juaj. A nuk mblidhni mendjen
Surah Al-Anbiya, Verse 10
وَكَمۡ قَصَمۡنَا مِن قَرۡيَةٖ كَانَتۡ ظَالِمَةٗ وَأَنشَأۡنَا بَعۡدَهَا قَوۡمًا ءَاخَرِينَ
Po sa shume qytete kane qene kriminele i kemi rrenuar dhe pas tyre kemi ngritur popull tjeter
Surah Al-Anbiya, Verse 11
فَلَمَّآ أَحَسُّواْ بَأۡسَنَآ إِذَا هُم مِّنۡهَا يَرۡكُضُونَ
Dhe sa po e perjetoni forcen tone iknin kah kembet syte
Surah Al-Anbiya, Verse 12
لَا تَرۡكُضُواْ وَٱرۡجِعُوٓاْ إِلَىٰ مَآ أُتۡرِفۡتُمۡ فِيهِ وَمَسَٰكِنِكُمۡ لَعَلَّكُمۡ تُسۡـَٔلُونَ
“Mos ikni, por kthehuni ne shtepite tuaja dhe ne ate qe u eshte dhene ta gezoni, mbase do te pyeteni”
Surah Al-Anbiya, Verse 13
قَالُواْ يَٰوَيۡلَنَآ إِنَّا كُنَّا ظَٰلِمِينَ
“Te mjeret ne, - do te thone ata – ne me te vertete kemi qene kriminele”
Surah Al-Anbiya, Verse 14
فَمَا زَالَت تِّلۡكَ دَعۡوَىٰهُمۡ حَتَّىٰ جَعَلۡنَٰهُمۡ حَصِيدًا خَٰمِدِينَ
Dhe ashtu do te vazhdoje lutja e tyre deri sa te mos i bejme sikur gruri i korrur
Surah Al-Anbiya, Verse 15
وَمَا خَلَقۡنَا ٱلسَّمَآءَ وَٱلۡأَرۡضَ وَمَا بَيۡنَهُمَا لَٰعِبِينَ
Ne nuk e kemi krijuar qiellin dhe token, dhe cka ka ndermjet tyre, per te luajtur
Surah Al-Anbiya, Verse 16
لَوۡ أَرَدۡنَآ أَن نَّتَّخِذَ لَهۡوٗا لَّٱتَّخَذۡنَٰهُ مِن لَّدُنَّآ إِن كُنَّا فَٰعِلِينَ
Te kishim dashur te zbavitemi, do te zbaviteshim ashtu si na ka hije neve, pr Ne nuk vepruam keshtu
Surah Al-Anbiya, Verse 17
بَلۡ نَقۡذِفُ بِٱلۡحَقِّ عَلَى ٱلۡبَٰطِلِ فَيَدۡمَغُهُۥ فَإِذَا هُوَ زَاهِقٞۚ وَلَكُمُ ٱلۡوَيۡلُ مِمَّا تَصِفُونَ
Por me fakte te verteta e demantojme rrenen, e verteta e mbyte ate dhe genjeshtra zhduket; ndaj te mjeret ju nga ajo qe po e shfaqni (pershkruani)
Surah Al-Anbiya, Verse 18
وَلَهُۥ مَن فِي ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِۚ وَمَنۡ عِندَهُۥ لَا يَسۡتَكۡبِرُونَ عَنۡ عِبَادَتِهِۦ وَلَا يَسۡتَحۡسِرُونَ
Te Atij jane kush eshte ne qiej dhe ne toke! Por ata qe jane te ai nuk ngurrojne te adhurojne, dhe nuk lodhen
Surah Al-Anbiya, Verse 19
يُسَبِّحُونَ ٱلَّيۡلَ وَٱلنَّهَارَ لَا يَفۡتُرُونَ
E falenderojne nate e dite, pa u dobesuar
Surah Al-Anbiya, Verse 20
أَمِ ٱتَّخَذُوٓاْ ءَالِهَةٗ مِّنَ ٱلۡأَرۡضِ هُمۡ يُنشِرُونَ
A i marrin per Zot idhujt qe ata i bejne prej dheut
Surah Al-Anbiya, Verse 21
لَوۡ كَانَ فِيهِمَآ ءَالِهَةٌ إِلَّا ٱللَّهُ لَفَسَدَتَاۚ فَسُبۡحَٰنَ ٱللَّهِ رَبِّ ٱلۡعَرۡشِ عَمَّا يَصِفُونَ
Sikur ne ata dy (qiell dhe toke) te kishte ndonje tjeter Zot, pervec All-llahut, te dy do te shkaterroheshin. Pra, qofte lavderuar All-llahu, Zot i gjithesise nga ajo qe i pershkruajne
Surah Al-Anbiya, Verse 22
لَا يُسۡـَٔلُ عَمَّا يَفۡعَلُ وَهُمۡ يُسۡـَٔلُونَ
Ai nuk do te pyet se cka punon, kurse ata do te merren ne pyetje
Surah Al-Anbiya, Verse 23
أَمِ ٱتَّخَذُواْ مِن دُونِهِۦٓ ءَالِهَةٗۖ قُلۡ هَاتُواْ بُرۡهَٰنَكُمۡۖ هَٰذَا ذِكۡرُ مَن مَّعِيَ وَذِكۡرُ مَن قَبۡلِيۚ بَلۡ أَكۡثَرُهُمۡ لَا يَعۡلَمُونَ ٱلۡحَقَّۖ فَهُم مُّعۡرِضُونَ
A pervec Atij ata po marrin tjeter si zot?! Thuaj: “Sillni argumentet tuaja!” Ky eshte mesim per ata qe jane me mua dhe per ata qe kane qene para meje, mirepo shumica prej tyre nuk e dine te verteten, prandaj kthejne kryet ne ane tjeter
Surah Al-Anbiya, Verse 24
وَمَآ أَرۡسَلۡنَا مِن قَبۡلِكَ مِن رَّسُولٍ إِلَّا نُوحِيٓ إِلَيۡهِ أَنَّهُۥ لَآ إِلَٰهَ إِلَّآ أَنَا۠ فَٱعۡبُدُونِ
Para teje nuk kemi derguar asnje profet e te mos i kemi shpallur se “Nuk ka Zot tjeter pervec meje, prandaj falmuni Mua”
Surah Al-Anbiya, Verse 25
وَقَالُواْ ٱتَّخَذَ ٱلرَّحۡمَٰنُ وَلَدٗاۗ سُبۡحَٰنَهُۥۚ بَلۡ عِبَادٞ مُّكۡرَمُونَ
Ata thane: “I meshirshmi ka femije!” Qofte lartesuar Ai! Jo, por jane vetem rober te nderuar
Surah Al-Anbiya, Verse 26
لَا يَسۡبِقُونَهُۥ بِٱلۡقَوۡلِ وَهُم بِأَمۡرِهِۦ يَعۡمَلُونَ
Qe nuk nxitojne t’ia marrin fjalen dhe ata veprojne sipas urdherit te Atij
Surah Al-Anbiya, Verse 27
يَعۡلَمُ مَا بَيۡنَ أَيۡدِيهِمۡ وَمَا خَلۡفَهُمۡ وَلَا يَشۡفَعُونَ إِلَّا لِمَنِ ٱرۡتَضَىٰ وَهُم مِّنۡ خَشۡيَتِهِۦ مُشۡفِقُونَ
Ai e di cka ka perpara tyre dhe cka ka pas tyre, dhe ata do te angazhohen vetem per ate me te cilen Ai eshte i kenaqur, kurse ata edhe vete jane te kujdesshem ndaj Tij nga respekti dhe frika
Surah Al-Anbiya, Verse 28
۞وَمَن يَقُلۡ مِنۡهُمۡ إِنِّيٓ إِلَٰهٞ مِّن دُونِهِۦ فَذَٰلِكَ نَجۡزِيهِ جَهَنَّمَۚ كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلظَّـٰلِمِينَ
Kurse, cili nga mesi i tyre do te thote: “Une jam, vertete Zot pervec Atij” do ta denojme me xhehennem; sepse ne ashtu i denojme kriminelet
Surah Al-Anbiya, Verse 29
أَوَلَمۡ يَرَ ٱلَّذِينَ كَفَرُوٓاْ أَنَّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضَ كَانَتَا رَتۡقٗا فَفَتَقۡنَٰهُمَاۖ وَجَعَلۡنَا مِنَ ٱلۡمَآءِ كُلَّ شَيۡءٍ حَيٍّۚ أَفَلَا يُؤۡمِنُونَ
A nuk e shohin mosbesimtaret se qiejt dhe toka kane qene nje teresi, porse ne i kemi ndare ne pjese-pjese, dhe Ne nga uji krijojme cdo gje te gjalle? A nuk do te besojne
Surah Al-Anbiya, Verse 30
وَجَعَلۡنَا فِي ٱلۡأَرۡضِ رَوَٰسِيَ أَن تَمِيدَ بِهِمۡ وَجَعَلۡنَا فِيهَا فِجَاجٗا سُبُلٗا لَّعَلَّهُمۡ يَهۡتَدُونَ
Ne ne toke kemi vendosur male te paluhatshme qe ajo (toka) te mos i dridhe dhe neper to kemi krijuar shtigje e gryka, ndoshta ata do ta marrin te mbaren
Surah Al-Anbiya, Verse 31
وَجَعَلۡنَا ٱلسَّمَآءَ سَقۡفٗا مَّحۡفُوظٗاۖ وَهُمۡ عَنۡ ءَايَٰتِهَا مُعۡرِضُونَ
Kurse qiellin e kemi bere kulm te sigurt, por ata prapeseprape largohen nga argumentet tona
Surah Al-Anbiya, Verse 32
وَهُوَ ٱلَّذِي خَلَقَ ٱلَّيۡلَ وَٱلنَّهَارَ وَٱلشَّمۡسَ وَٱلۡقَمَرَۖ كُلّٞ فِي فَلَكٖ يَسۡبَحُونَ
Ai eshte i cili ka krijuar naten edhe diten, Diellin dhe Henen. Te tera notojne nen kupen e qiellit
Surah Al-Anbiya, Verse 33
وَمَا جَعَلۡنَا لِبَشَرٖ مِّن قَبۡلِكَ ٱلۡخُلۡدَۖ أَفَإِيْن مِّتَّ فَهُمُ ٱلۡخَٰلِدُونَ
Edhe perpara teje asnje njeriu nuk e kemi te pavdekshem, e nese ti vdes, a thua ata do te jetojne pergjithmone
Surah Al-Anbiya, Verse 34
كُلُّ نَفۡسٖ ذَآئِقَةُ ٱلۡمَوۡتِۗ وَنَبۡلُوكُم بِٱلشَّرِّ وَٱلۡخَيۡرِ فِتۡنَةٗۖ وَإِلَيۡنَا تُرۡجَعُونَ
Cdo gjallese do ta shijoje vdekjen. Ne u veme ne sprova edhe ne te mire edhe ne te keqe dhe tek Ne do te ktheheni
Surah Al-Anbiya, Verse 35
وَإِذَا رَءَاكَ ٱلَّذِينَ كَفَرُوٓاْ إِن يَتَّخِذُونَكَ إِلَّا هُزُوًا أَهَٰذَا ٱلَّذِي يَذۡكُرُ ءَالِهَتَكُمۡ وَهُم بِذِكۡرِ ٱلرَّحۡمَٰنِ هُمۡ كَٰفِرُونَ
Kur te shohin mosbesimtaret, ata do ta marrin vetem per tallje: “A ky eshte ai qe merr per goje (shane) zoterat tuaja”? Sepse vete ata nuk i besojne permendjes se te Meshirshmit
Surah Al-Anbiya, Verse 36
خُلِقَ ٱلۡإِنسَٰنُ مِنۡ عَجَلٖۚ سَأُوْرِيكُمۡ ءَايَٰتِي فَلَا تَسۡتَعۡجِلُونِ
Njeriu eshte i krijuar ne shpejtesi. Do t’ju tregoj une juve argumentet e mia, po mos u ngutni
Surah Al-Anbiya, Verse 37
وَيَقُولُونَ مَتَىٰ هَٰذَا ٱلۡوَعۡدُ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ
Ata thone: “Po kur me ai premtim, nese e flisni te verteten?”
Surah Al-Anbiya, Verse 38
لَوۡ يَعۡلَمُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ حِينَ لَا يَكُفُّونَ عَن وُجُوهِهِمُ ٱلنَّارَ وَلَا عَن ظُهُورِهِمۡ وَلَا هُمۡ يُنصَرُونَ
Sikur ta dine mosbesimtaret se atehere nuk do te munden ta largojne zjarrin nga fytyra e as nga shpina e vet, dhe as nuk do t’u ndihmohet
Surah Al-Anbiya, Verse 39
بَلۡ تَأۡتِيهِم بَغۡتَةٗ فَتَبۡهَتُهُمۡ فَلَا يَسۡتَطِيعُونَ رَدَّهَا وَلَا هُمۡ يُنظَرُونَ
Por do t’u vije e papritur dhe do t’i trishtoje e nuk do te mund ta kthejne prape se nuk do t’u jipet afat
Surah Al-Anbiya, Verse 40
وَلَقَدِ ٱسۡتُهۡزِئَ بِرُسُلٖ مِّن قَبۡلِكَ فَحَاقَ بِٱلَّذِينَ سَخِرُواْ مِنۡهُم مَّا كَانُواْ بِهِۦ يَسۡتَهۡزِءُونَ
Edhe perpara teje profetet jane tallur, prandaj ata qe i kane tallur i ka gjetur mu ajo me te cilen jane tallur
Surah Al-Anbiya, Verse 41
قُلۡ مَن يَكۡلَؤُكُم بِٱلَّيۡلِ وَٱلنَّهَارِ مِنَ ٱلرَّحۡمَٰنِۚ بَلۡ هُمۡ عَن ذِكۡرِ رَبِّهِم مُّعۡرِضُونَ
Thuaj: “Kush u mbron juve naten dhe diten nga i meshirshmi”? (Askush) por megjithate ata nga Kur’ani kthejne kryet ne anen tjeter
Surah Al-Anbiya, Verse 42
أَمۡ لَهُمۡ ءَالِهَةٞ تَمۡنَعُهُم مِّن دُونِنَاۚ لَا يَسۡتَطِيعُونَ نَصۡرَ أَنفُسِهِمۡ وَلَا هُم مِّنَّا يُصۡحَبُونَ
A thua ata do t’i mbrojne hyjnite e tyre e jo Ne? po ata nuk mund t’i ndihmojne vetvetes dhe ato nuk jane pranuar nga ana jone ne shoqeri
Surah Al-Anbiya, Verse 43
بَلۡ مَتَّعۡنَا هَـٰٓؤُلَآءِ وَءَابَآءَهُمۡ حَتَّىٰ طَالَ عَلَيۡهِمُ ٱلۡعُمُرُۗ أَفَلَا يَرَوۡنَ أَنَّا نَأۡتِي ٱلۡأَرۡضَ نَنقُصُهَا مِنۡ أَطۡرَافِهَآۚ أَفَهُمُ ٱلۡغَٰلِبُونَ
Ketyre, edhe te pareve te tyre, Ne u kemi dhene kenaqesi sa kane qene gjalle. Po a nuk e shohin ata se en i sillemi tokes nga te gjitha anet e asaj dhe e cungojme, e ata do te jene fitues
Surah Al-Anbiya, Verse 44
قُلۡ إِنَّمَآ أُنذِرُكُم بِٱلۡوَحۡيِۚ وَلَا يَسۡمَعُ ٱلصُّمُّ ٱلدُّعَآءَ إِذَا مَا يُنذَرُونَ
Thuaj: “Une juve u terheq verejtjen me shpallje”, por te shurdhet nuk e degjojne thirrjen kur u terhiqet verejtja
Surah Al-Anbiya, Verse 45
وَلَئِن مَّسَّتۡهُمۡ نَفۡحَةٞ مِّنۡ عَذَابِ رَبِّكَ لَيَقُولُنَّ يَٰوَيۡلَنَآ إِنَّا كُنَّا ظَٰلِمِينَ
Sikur ata t’i prekte vetem puhia e denimit te Zotit tend, me siguri do te therrisnin: “Te mjeret ne, me te vertete ne vetvetes i kemi bere padrejtesi”
Surah Al-Anbiya, Verse 46
وَنَضَعُ ٱلۡمَوَٰزِينَ ٱلۡقِسۡطَ لِيَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ فَلَا تُظۡلَمُ نَفۡسٞ شَيۡـٔٗاۖ وَإِن كَانَ مِثۡقَالَ حَبَّةٖ مِّنۡ خَرۡدَلٍ أَتَيۡنَا بِهَاۗ وَكَفَىٰ بِنَا حَٰسِبِينَ
Ne ne diten e gjykimit do te vendosim peshoje te drejte dhe askujt nuk do t’i behet padrejtesi; nese dicka peshon vetem sa grima, Ne ate do ta shperblejme, dhe mjafton qe ta llogarisim vetem Ne
Surah Al-Anbiya, Verse 47
وَلَقَدۡ ءَاتَيۡنَا مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ ٱلۡفُرۡقَانَ وَضِيَآءٗ وَذِكۡرٗا لِّلۡمُتَّقِينَ
Ne i kemi dhene Musaut dhe Harunit Furkanin drite dhe mesim per ata qe i shmangen mekatit
Surah Al-Anbiya, Verse 48
ٱلَّذِينَ يَخۡشَوۡنَ رَبَّهُم بِٱلۡغَيۡبِ وَهُم مِّنَ ٱلسَّاعَةِ مُشۡفِقُونَ
Per ata qe i perkulen Zotit te tyre edhe atehere kur nuk i sheh askush, dhe qe frikesohen nga momenti i ringjalljes
Surah Al-Anbiya, Verse 49
وَهَٰذَا ذِكۡرٞ مُّبَارَكٌ أَنزَلۡنَٰهُۚ أَفَأَنتُمۡ لَهُۥ مُنكِرُونَ
Por edhe ky eshte mesim i bekuar qe e kemi shpallur, a ju ta mohoni
Surah Al-Anbiya, Verse 50
۞وَلَقَدۡ ءَاتَيۡنَآ إِبۡرَٰهِيمَ رُشۡدَهُۥ مِن قَبۡلُ وَكُنَّا بِهِۦ عَٰلِمِينَ
Ne qysh me hert Ibrahimit i kemi dhene urtesi dhe e kemi njohur shume mire
Surah Al-Anbiya, Verse 51
إِذۡ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوۡمِهِۦ مَا هَٰذِهِ ٱلتَّمَاثِيلُ ٱلَّتِيٓ أَنتُمۡ لَهَا عَٰكِفُونَ
Kur i tha babes se vet dhe popullit te vet: “C’jane keta idhuj te cileve u faleni?”
Surah Al-Anbiya, Verse 52
قَالُواْ وَجَدۡنَآ ءَابَآءَنَا لَهَا عَٰبِدِينَ
Ata iu pergjigjen: “Edhe te paret tane, i kemi mberri, u faleshin ketyre”
Surah Al-Anbiya, Verse 53
قَالَ لَقَدۡ كُنتُمۡ أَنتُمۡ وَءَابَآؤُكُمۡ فِي ضَلَٰلٖ مُّبِينٖ
“Edhe ju si edhe te paret tuaj keni qene haptazi te humbur” – u tha
Surah Al-Anbiya, Verse 54
قَالُوٓاْ أَجِئۡتَنَا بِٱلۡحَقِّ أَمۡ أَنتَ مِنَ ٱللَّـٰعِبِينَ
“Jo, - tha, - Zoti i juaj eshte Zot i qiejve dhe i tokes, ata Ai i ka krijuar; kete une do t’ua deshmoj
Surah Al-Anbiya, Verse 55
قَالَ بَل رَّبُّكُمۡ رَبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ ٱلَّذِي فَطَرَهُنَّ وَأَنَا۠ عَلَىٰ ذَٰلِكُم مِّنَ ٱلشَّـٰهِدِينَ
(Ibrahimi) tha: “Jo, por Zoti juaj eshte Zot’i qiejve dhe i Tokes, qe Ai i krijoi ndersa une jam njeri prej atyre qe e deshmojne kete
Surah Al-Anbiya, Verse 56
وَتَٱللَّهِ لَأَكِيدَنَّ أَصۡنَٰمَكُم بَعۡدَ أَن تُوَلُّواْ مُدۡبِرِينَ
Per All-llahun, une, sapo te largoheni ju, do t’i ndreq idhujt tuaj”
Surah Al-Anbiya, Verse 57
فَجَعَلَهُمۡ جُذَٰذًا إِلَّا كَبِيرٗا لَّهُمۡ لَعَلَّهُمۡ إِلَيۡهِ يَرۡجِعُونَ
Dhe i beri ata cope-cope, pervec atij me te madhit, mbase ata do t’i drejtohen atij
Surah Al-Anbiya, Verse 58
قَالُواْ مَن فَعَلَ هَٰذَا بِـَٔالِهَتِنَآ إِنَّهُۥ لَمِنَ ٱلظَّـٰلِمِينَ
“Kush e beri kete me zoterat tane” – thirren ata – me te vertete eshte kriminel”
Surah Al-Anbiya, Verse 59
قَالُواْ سَمِعۡنَا فَتٗى يَذۡكُرُهُمۡ يُقَالُ لَهُۥٓ إِبۡرَٰهِيمُ
“Kemi degjuar nje djalosh qe po i merr per goje, shane – thane – e ka emrin Ibrahim”
Surah Al-Anbiya, Verse 60
قَالُواْ فَأۡتُواْ بِهِۦ عَلَىٰٓ أَعۡيُنِ ٱلنَّاسِ لَعَلَّهُمۡ يَشۡهَدُونَ
“Sillne ta shohin njerezit, - thane ata – le te deshmojne”
Surah Al-Anbiya, Verse 61
قَالُوٓاْ ءَأَنتَ فَعَلۡتَ هَٰذَا بِـَٔالِهَتِنَا يَـٰٓإِبۡرَٰهِيمُ
“A ti e bere kete me zoterat tane, o Ibrahim” – e pyeten
Surah Al-Anbiya, Verse 62
قَالَ بَلۡ فَعَلَهُۥ كَبِيرُهُمۡ هَٰذَا فَسۡـَٔلُوهُمۡ إِن كَانُواْ يَنطِقُونَ
“Ate e ka bere ky, me i madhi i tyre, pyetni ata nese flasin” – u tha (Ibrahimi)
Surah Al-Anbiya, Verse 63
فَرَجَعُوٓاْ إِلَىٰٓ أَنفُسِهِمۡ فَقَالُوٓاْ إِنَّكُمۡ أَنتُمُ ٱلظَّـٰلِمُونَ
Dhe ata u ndalen, menduan me vete dhe thane: “Ju me te vertete jeni kriminel”
Surah Al-Anbiya, Verse 64
ثُمَّ نُكِسُواْ عَلَىٰ رُءُوسِهِمۡ لَقَدۡ عَلِمۡتَ مَا هَـٰٓؤُلَآءِ يَنطِقُونَ
Pastaj ulen kryet: “Po ti e di se keta nuk flasin”
Surah Al-Anbiya, Verse 65
قَالَ أَفَتَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِ مَا لَا يَنفَعُكُمۡ شَيۡـٔٗا وَلَا يَضُرُّكُمۡ
“Po pse pra, ne vend te All-llahut, u faleni atyre te cilet as mund t’u bejne fare dobie e as t’u bejne dem”? – u tha ai
Surah Al-Anbiya, Verse 66
أُفّٖ لَّكُمۡ وَلِمَا تَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِۚ أَفَلَا تَعۡقِلُونَ
“Of te mjeret ju dhe ata te cileve ju, pervec All-llahut, u faleni! I adhuroni! Pse nuk mblidhni mendjen?”
Surah Al-Anbiya, Verse 67
قَالُواْ حَرِّقُوهُ وَٱنصُرُوٓاْ ءَالِهَتَكُمۡ إِن كُنتُمۡ فَٰعِلِينَ
ndizne kete, thane, dhe ndihmonu zoterave tuaj, nese doni te beni dicka! – thirren
Surah Al-Anbiya, Verse 68
قُلۡنَا يَٰنَارُ كُونِي بَرۡدٗا وَسَلَٰمًا عَلَىٰٓ إِبۡرَٰهِيمَ
ne i tham zjarrit “O zjarr behu i ftohte, shpetim per Ibrahimin”
Surah Al-Anbiya, Verse 69
وَأَرَادُواْ بِهِۦ كَيۡدٗا فَجَعَلۡنَٰهُمُ ٱلۡأَخۡسَرِينَ
Dhe ata deshten t’i bejne njefare kurthe, por ne i beme ata te deshtojne
Surah Al-Anbiya, Verse 70
وَنَجَّيۡنَٰهُ وَلُوطًا إِلَى ٱلۡأَرۡضِ ٱلَّتِي بَٰرَكۡنَا فِيهَا لِلۡعَٰلَمِينَ
Dhe e shpetuam ate edhe Lutin ne truallin te cilin e kemi bekuar per njerez
Surah Al-Anbiya, Verse 71
وَوَهَبۡنَا لَهُۥٓ إِسۡحَٰقَ وَيَعۡقُوبَ نَافِلَةٗۖ وَكُلّٗا جَعَلۡنَا صَٰلِحِينَ
Dhe ia falem Is-hakun edhe Jakubin si plotesim, dhe te gjithe i beme te mire
Surah Al-Anbiya, Verse 72
وَجَعَلۡنَٰهُمۡ أَئِمَّةٗ يَهۡدُونَ بِأَمۡرِنَا وَأَوۡحَيۡنَآ إِلَيۡهِمۡ فِعۡلَ ٱلۡخَيۡرَٰتِ وَإِقَامَ ٱلصَّلَوٰةِ وَإِيتَآءَ ٱلزَّكَوٰةِۖ وَكَانُواْ لَنَا عَٰبِدِينَ
Edhe ata i beme udherrefyes qe te udhezojne sipas urdherave tona dhe i kemi inspiruar te bejne vepra te mira, te kryejne faljen, te ndajne sadake, dhe Neve na kane adhuruar
Surah Al-Anbiya, Verse 73
وَلُوطًا ءَاتَيۡنَٰهُ حُكۡمٗا وَعِلۡمٗا وَنَجَّيۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡقَرۡيَةِ ٱلَّتِي كَانَت تَّعۡمَلُ ٱلۡخَبَـٰٓئِثَۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَوۡمَ سَوۡءٖ فَٰسِقِينَ
Edhe Lutit i kemi dhene urtesi e dituri, dhe e shpetuam nga qyteti (banoret e tij) qe bente vepra te keqia; ata me te vertete ishin njerez te keqij
Surah Al-Anbiya, Verse 74
وَأَدۡخَلۡنَٰهُ فِي رَحۡمَتِنَآۖ إِنَّهُۥ مِنَ ٱلصَّـٰلِحِينَ
E futem nen meshiren tone; ai eshte me te vertete nga te miret
Surah Al-Anbiya, Verse 75
وَنُوحًا إِذۡ نَادَىٰ مِن قَبۡلُ فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ فَنَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥ مِنَ ٱلۡكَرۡبِ ٱلۡعَظِيمِ
Edhe Nuhit kur na u lut, me perpara, iu pergjigjem dhe ate me familjen e tij e shpetuam nga mjerimi i madh
Surah Al-Anbiya, Verse 76
وَنَصَرۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡقَوۡمِ ٱلَّذِينَ كَذَّبُواْ بِـَٔايَٰتِنَآۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَوۡمَ سَوۡءٖ فَأَغۡرَقۡنَٰهُمۡ أَجۡمَعِينَ
Dhe i ndihmuam kunder njerezve te cilet i konsideronin argumentet tona te paverteta. Ata ishin njerez te keqij, prandaj te gjithe i mbytem ne uje
Surah Al-Anbiya, Verse 77
وَدَاوُۥدَ وَسُلَيۡمَٰنَ إِذۡ يَحۡكُمَانِ فِي ٱلۡحَرۡثِ إِذۡ نَفَشَتۡ فِيهِ غَنَمُ ٱلۡقَوۡمِ وَكُنَّا لِحُكۡمِهِمۡ شَٰهِدِينَ
Edhe Davudit edhe Sulejmanit kur gjykuan lidhur me aren qe e kishin kullotur delet e dikujt – e ne ishim deshmitare te gjykimit te tyre
Surah Al-Anbiya, Verse 78
فَفَهَّمۡنَٰهَا سُلَيۡمَٰنَۚ وَكُلًّا ءَاتَيۡنَا حُكۡمٗا وَعِلۡمٗاۚ وَسَخَّرۡنَا مَعَ دَاوُۥدَ ٱلۡجِبَالَ يُسَبِّحۡنَ وَٱلطَّيۡرَۚ وَكُنَّا فَٰعِلِينَ
Dhe ia sqaruam (e beme) qe Sulejmani ta kuptonte ate dhe te dyve u kemi dhene dije e urtesi. Kurse malet edhe zogjte ia nenshtruam qe me Davudin te madherojne (All-llahun), Ne e beme kete
Surah Al-Anbiya, Verse 79
وَعَلَّمۡنَٰهُ صَنۡعَةَ لَبُوسٖ لَّكُمۡ لِتُحۡصِنَكُم مِّنۢ بَأۡسِكُمۡۖ فَهَلۡ أَنتُمۡ شَٰكِرُونَ
Dhe e mesuam te beje parzma hekuri per ju qe t’ju mbroje ne lufte me armikun, - po a jeni mirenjohes
Surah Al-Anbiya, Verse 80
وَلِسُلَيۡمَٰنَ ٱلرِّيحَ عَاصِفَةٗ تَجۡرِي بِأَمۡرِهِۦٓ إِلَى ٱلۡأَرۡضِ ٱلَّتِي بَٰرَكۡنَا فِيهَاۚ وَكُنَّا بِكُلِّ شَيۡءٍ عَٰلِمِينَ
Kurse Sulejmanit ia beme eren qe si rerfellaze te fryeje sipas urdherit te tij kah toka qe e kemi bekuar; Ne shume mire i dime te gjitha
Surah Al-Anbiya, Verse 81
وَمِنَ ٱلشَّيَٰطِينِ مَن يَغُوصُونَ لَهُۥ وَيَعۡمَلُونَ عَمَلٗا دُونَ ذَٰلِكَۖ وَكُنَّا لَهُمۡ حَٰفِظِينَ
Edhe nga djajt kishte qe zhyteshin per te dhe benin pune te tjera, ndersa Ne i kemi mbrojtur
Surah Al-Anbiya, Verse 82
۞وَأَيُّوبَ إِذۡ نَادَىٰ رَبَّهُۥٓ أَنِّي مَسَّنِيَ ٱلضُّرُّ وَأَنتَ أَرۡحَمُ ٱلرَّـٰحِمِينَ
Edhe Ejubit, kur e thirri ne ndihme Zotin e vet: “Me gjeti fatkeqesia, kurse Ti je me i meshirshmi nga te meshirshmit!”
Surah Al-Anbiya, Verse 83
فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ فَكَشَفۡنَا مَا بِهِۦ مِن ضُرّٖۖ وَءَاتَيۡنَٰهُ أَهۡلَهُۥ وَمِثۡلَهُم مَّعَهُمۡ رَحۡمَةٗ مِّنۡ عِندِنَا وَذِكۡرَىٰ لِلۡعَٰبِدِينَ
Iu pergjigjem dhe ia hoqem fatkeqesine qe e mundonte dhe i dhame femije dhe familje nga meshira jone, qe te jete mesim per adhuruesit
Surah Al-Anbiya, Verse 84
وَإِسۡمَٰعِيلَ وَإِدۡرِيسَ وَذَا ٱلۡكِفۡلِۖ كُلّٞ مِّنَ ٱلصَّـٰبِرِينَ
Edhe Ismailit, edhe Idrizit, edhe Dhulkiflit; te gjiteh ishin durimtare
Surah Al-Anbiya, Verse 85
وَأَدۡخَلۡنَٰهُمۡ فِي رَحۡمَتِنَآۖ إِنَّهُم مِّنَ ٱلصَّـٰلِحِينَ
Edhe i shtiem ne meshiren tone, ata me te vertete ishin te mire
Surah Al-Anbiya, Verse 86
وَذَا ٱلنُّونِ إِذ ذَّهَبَ مُغَٰضِبٗا فَظَنَّ أَن لَّن نَّقۡدِرَ عَلَيۡهِ فَنَادَىٰ فِي ٱلظُّلُمَٰتِ أَن لَّآ إِلَٰهَ إِلَّآ أَنتَ سُبۡحَٰنَكَ إِنِّي كُنتُ مِنَ ٱلظَّـٰلِمِينَ
Edhe Dhun-Nuni, kur shkoi i zemeruar dhe mendoi se atij nuk kemi c’ti bejme – po pastaj ne erresire kelthiti (nga frika): “Nuk ka Zot pervec Teje, Ti qofsh lavderuar! Une me te vertete jam kriminel”
Surah Al-Anbiya, Verse 87
فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ وَنَجَّيۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡغَمِّۚ وَكَذَٰلِكَ نُـۨجِي ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Iu pergjigjem dhe e shpetuam nga ajo qe e shtrengonte. Keshtu ne i shpetojme besimtaret
Surah Al-Anbiya, Verse 88
وَزَكَرِيَّآ إِذۡ نَادَىٰ رَبَّهُۥ رَبِّ لَا تَذَرۡنِي فَرۡدٗا وَأَنتَ خَيۡرُ ٱلۡوَٰرِثِينَ
Edhe Zekerijjas, kur e luti Zotin e vet: “O Zoti im, mosme le te vetmuar, e ti je trashegimtari me i mire!”
Surah Al-Anbiya, Verse 89
فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ وَوَهَبۡنَا لَهُۥ يَحۡيَىٰ وَأَصۡلَحۡنَا لَهُۥ زَوۡجَهُۥٓۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ يُسَٰرِعُونَ فِي ٱلۡخَيۡرَٰتِ وَيَدۡعُونَنَا رَغَبٗا وَرَهَبٗاۖ وَكَانُواْ لَنَا خَٰشِعِينَ
Iu pergjigjem edhe atij dhe ia falem Jahjan dhe bashkeshorte te mire. Ata benin gara qe te bejne sa me shume vepra te mira dhe na lutnin me shprese dhe frike, dhe ndaj nesh kane qene te perulur
Surah Al-Anbiya, Verse 90
وَٱلَّتِيٓ أَحۡصَنَتۡ فَرۡجَهَا فَنَفَخۡنَا فِيهَا مِن رُّوحِنَا وَجَعَلۡنَٰهَا وَٱبۡنَهَآ ءَايَةٗ لِّلۡعَٰلَمِينَ
Edhe asaj qe ka ruajtur virgjerine e vet, te ajo kemi shtene nga jeta jone dhe ate me djalin e saj ua beme argument botes
Surah Al-Anbiya, Verse 91
إِنَّ هَٰذِهِۦٓ أُمَّتُكُمۡ أُمَّةٗ وَٰحِدَةٗ وَأَنَا۠ رَبُّكُمۡ فَٱعۡبُدُونِ
Kjo feja e juaj eshte fe e vetme (e drejte), kurse une jam Zoti juaj, prandaj vetem mua te me adhuroni
Surah Al-Anbiya, Verse 92
وَتَقَطَّعُوٓاْ أَمۡرَهُم بَيۡنَهُمۡۖ كُلٌّ إِلَيۡنَا رَٰجِعُونَ
Edhe ata ndermjet veti jane percare, por te gjithe te Ne do te kthehen
Surah Al-Anbiya, Verse 93
فَمَن يَعۡمَلۡ مِنَ ٱلصَّـٰلِحَٰتِ وَهُوَ مُؤۡمِنٞ فَلَا كُفۡرَانَ لِسَعۡيِهِۦ وَإِنَّا لَهُۥ كَٰتِبُونَ
Kush bene vepra te mira dhe eshte besimtar, nuk do t’i mbetet mundi pa iu shperblyer. Atij ne ia shenojme
Surah Al-Anbiya, Verse 94
وَحَرَٰمٌ عَلَىٰ قَرۡيَةٍ أَهۡلَكۡنَٰهَآ أَنَّهُمۡ لَا يَرۡجِعُونَ
Por eshte e pamundur qe banoret e ndonje vendbanimi qe ne e kemi zhdukur te mos kthehen
Surah Al-Anbiya, Verse 95
حَتَّىٰٓ إِذَا فُتِحَتۡ يَأۡجُوجُ وَمَأۡجُوجُ وَهُم مِّن كُلِّ حَدَبٖ يَنسِلُونَ
Derisa te lirohen Jexhuxhet e Maxhuxhet te vershojne nga cdo humnere
Surah Al-Anbiya, Verse 96
وَٱقۡتَرَبَ ٱلۡوَعۡدُ ٱلۡحَقُّ فَإِذَا هِيَ شَٰخِصَةٌ أَبۡصَٰرُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ يَٰوَيۡلَنَا قَدۡ كُنَّا فِي غَفۡلَةٖ مِّنۡ هَٰذَا بَلۡ كُنَّا ظَٰلِمِينَ
dhe te afrohet premtimi i sigurt, atehere shikimet e mosbesimtareve do te shtangen. “Te mjeret ne, ne kemi qene indiferente ndaj kesaj, edhe keshtu kemi qene te padrejte!”
Surah Al-Anbiya, Verse 97
إِنَّكُمۡ وَمَا تَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِ حَصَبُ جَهَنَّمَ أَنتُمۡ لَهَا وَٰرِدُونَ
Edhe ju, edhe ata te cileve u luteni, pervec All-llahut, do te jeni lende djegese ne xhehennem, aty me siguri do te hyni
Surah Al-Anbiya, Verse 98
لَوۡ كَانَ هَـٰٓؤُلَآءِ ءَالِهَةٗ مَّا وَرَدُوهَاۖ وَكُلّٞ فِيهَا خَٰلِدُونَ
Te ishin ata zoter, nuk do te futeshin aty dhe pergjithmone te mbesin te gjithe aty
Surah Al-Anbiya, Verse 99
لَهُمۡ فِيهَا زَفِيرٞ وَهُمۡ فِيهَا لَا يَسۡمَعُونَ
Aty do te perpeliten dhe aty nuk do te degjojne asgje ata
Surah Al-Anbiya, Verse 100
إِنَّ ٱلَّذِينَ سَبَقَتۡ لَهُم مِّنَّا ٱلۡحُسۡنَىٰٓ أُوْلَـٰٓئِكَ عَنۡهَا مُبۡعَدُونَ
E ata te cileve u ka prire miresia jone, ata do te jene larg ketij (mundimi)
Surah Al-Anbiya, Verse 101
لَا يَسۡمَعُونَ حَسِيسَهَاۖ وَهُمۡ فِي مَا ٱشۡتَهَتۡ أَنفُسُهُمۡ خَٰلِدُونَ
Nuk do te degjojne shushurimen e tij dhe pergjithmone do te kenaqen me ate qe u deshirojne shpirterat
Surah Al-Anbiya, Verse 102
لَا يَحۡزُنُهُمُ ٱلۡفَزَعُ ٱلۡأَكۡبَرُ وَتَتَلَقَّىٰهُمُ ٱلۡمَلَـٰٓئِكَةُ هَٰذَا يَوۡمُكُمُ ٱلَّذِي كُنتُمۡ تُوعَدُونَ
Nuk do t’i shqetesoje as tmerri me i madh dhe do t’i presin engjujt: “Ja, kjo eshte dita e juaj qe u eshte premtuar juve!”
Surah Al-Anbiya, Verse 103
يَوۡمَ نَطۡوِي ٱلسَّمَآءَ كَطَيِّ ٱلسِّجِلِّ لِلۡكُتُبِۚ كَمَا بَدَأۡنَآ أَوَّلَ خَلۡقٖ نُّعِيدُهُۥۚ وَعۡدًا عَلَيۡنَآۚ إِنَّا كُنَّا فَٰعِلِينَ
Ate Dite kur t’i mbeshtjellim qiejt sikur qe mbeshtillet fleta e letres. Ashtu sic u kemi krijuar heren e pare do ta perserisim ate (krijim). Ky eshte premtimi yne, Ne me te vertete mund ta bejme kete
Surah Al-Anbiya, Verse 104
وَلَقَدۡ كَتَبۡنَا فِي ٱلزَّبُورِ مِنۢ بَعۡدِ ٱلذِّكۡرِ أَنَّ ٱلۡأَرۡضَ يَرِثُهَا عِبَادِيَ ٱلصَّـٰلِحُونَ
Ne ne Zebur, pas Tevratit, kemi shkruar se token do ta trashegojne roberit e mi te mire
Surah Al-Anbiya, Verse 105
إِنَّ فِي هَٰذَا لَبَلَٰغٗا لِّقَوۡمٍ عَٰبِدِينَ
Ne kete, vertete, ka mesim per njerezit e devotshem
Surah Al-Anbiya, Verse 106
وَمَآ أَرۡسَلۡنَٰكَ إِلَّا رَحۡمَةٗ لِّلۡعَٰلَمِينَ
Kurse ty te kemi derguar vetem nga meshira ndaj boterave
Surah Al-Anbiya, Verse 107
قُلۡ إِنَّمَا يُوحَىٰٓ إِلَيَّ أَنَّمَآ إِلَٰهُكُمۡ إِلَٰهٞ وَٰحِدٞۖ فَهَلۡ أَنتُم مُّسۡلِمُونَ
Thuaj: “Mua me shpallet se Zoti juaj eshte Nje Zot, e ju a jeni muslimane?”
Surah Al-Anbiya, Verse 108
فَإِن تَوَلَّوۡاْ فَقُلۡ ءَاذَنتُكُمۡ عَلَىٰ سَوَآءٖۖ وَإِنۡ أَدۡرِيٓ أَقَرِيبٌ أَم بَعِيدٞ مَّا تُوعَدُونَ
Por nese ata bishterojne ti thuaj: “Une, ju te gjitheve, pa perjashtim, u kam qortuar, por nuk e di a eshte afer apo larg ajo qe u premtohet
Surah Al-Anbiya, Verse 109
إِنَّهُۥ يَعۡلَمُ ٱلۡجَهۡرَ مِنَ ٱلۡقَوۡلِ وَيَعۡلَمُ مَا تَكۡتُمُونَ
Ai i di fjalet e folura me ze, por e di edhe ate cka e fshihni
Surah Al-Anbiya, Verse 110
وَإِنۡ أَدۡرِي لَعَلَّهُۥ فِتۡنَةٞ لَّكُمۡ وَمَتَٰعٌ إِلَىٰ حِينٖ
Kurse une nuk e di, mos eshte ajo sprove per ju, dhe afrim i kenaqesive deri ne njefare kohe”
Surah Al-Anbiya, Verse 111
قَٰلَ رَبِّ ٱحۡكُم بِٱلۡحَقِّۗ وَرَبُّنَا ٱلرَّحۡمَٰنُ ٱلۡمُسۡتَعَانُ عَلَىٰ مَا تَصِفُونَ
“Zoti im, gjyko ashtu si e kane merituar!” – tha ai. Dhe Zoti yne eshte i meshirshem, nga i cili dueht kerkuar ndihme kunder asaj qe e shfaqni ju
Surah Al-Anbiya, Verse 112