Surah Al-Anbiya - Albanian Translation by Hasan Efendi Nahi
ٱقۡتَرَبَ لِلنَّاسِ حِسَابُهُمۡ وَهُمۡ فِي غَفۡلَةٖ مُّعۡرِضُونَ
Ju ka afruar njerezve llogarie e tyre (e veprave te tyre), e ata, jane te pakujdesshem e jane shmangur
Surah Al-Anbiya, Verse 1
مَا يَأۡتِيهِم مِّن ذِكۡرٖ مِّن رَّبِّهِم مُّحۡدَثٍ إِلَّا ٱسۡتَمَعُوهُ وَهُمۡ يَلۡعَبُونَ
Atyre nuk u erdhi nga Zoti i tyre kurrfare paralajmerimi i ri, e qe ata te mos e pergjojne ate, duke u tallur me te
Surah Al-Anbiya, Verse 2
لَاهِيَةٗ قُلُوبُهُمۡۗ وَأَسَرُّواْ ٱلنَّجۡوَى ٱلَّذِينَ ظَلَمُواْ هَلۡ هَٰذَآ إِلَّا بَشَرٞ مِّثۡلُكُمۡۖ أَفَتَأۡتُونَ ٱلسِّحۡرَ وَأَنتُمۡ تُبۡصِرُونَ
e zemrat e tyre jane te hutuara. E, ata qe kane bere zullum, tinzisht flasin: “A mos ky eshte dicka tjeter, perpos njeri si ju? Valle a do te shkoni ju pas magjive, e ju, po i shikoni me syte tuaj (ata)?”
Surah Al-Anbiya, Verse 3
قَالَ رَبِّي يَعۡلَمُ ٱلۡقَوۡلَ فِي ٱلسَّمَآءِ وَٱلۡأَرۡضِۖ وَهُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡعَلِيمُ
(Pejgamberi) tha: “Zoti im di se c’flitet – qofte ne qiell, qofte ne Toke, Ai, te gjitha i degjon dhe i di
Surah Al-Anbiya, Verse 4
بَلۡ قَالُوٓاْ أَضۡغَٰثُ أَحۡلَٰمِۭ بَلِ ٱفۡتَرَىٰهُ بَلۡ هُوَ شَاعِرٞ فَلۡيَأۡتِنَا بِـَٔايَةٖ كَمَآ أُرۡسِلَ ٱلۡأَوَّلُونَ
Ata, madje thone: “Keto jane vetem enderra te turbullta, jo, ai e ka trilluar ate (Kur’anin); jo, ai eshte poet. Le te na sjelle ai neve nje argument, ashtu si i kane sjelle pejgamberet e pare!”
Surah Al-Anbiya, Verse 5
مَآ ءَامَنَتۡ قَبۡلَهُم مِّن قَرۡيَةٍ أَهۡلَكۡنَٰهَآۖ أَفَهُمۡ يُؤۡمِنُونَ
Nuk ka besuar asnje vendbanim para tyre, te cilet Ne i kemi shkaterruar (duke kerkuar si keta argumente), e valle, dot e besojne keta
Surah Al-Anbiya, Verse 6
وَمَآ أَرۡسَلۡنَا قَبۡلَكَ إِلَّا رِجَالٗا نُّوحِيٓ إِلَيۡهِمۡۖ فَسۡـَٔلُوٓاْ أَهۡلَ ٱلذِّكۡرِ إِن كُنتُمۡ لَا تَعۡلَمُونَ
Edhe para teje kemi derguar vetem njerez, te cileve u kemi shpallur (ashtu si ty); andaj, pyetni njerezit e dijshem, nese nuk dini ju
Surah Al-Anbiya, Verse 7
وَمَا جَعَلۡنَٰهُمۡ جَسَدٗا لَّا يَأۡكُلُونَ ٱلطَّعَامَ وَمَا كَانُواْ خَٰلِدِينَ
Dhe Ne, nuk i kemi bere ata (pejgamberet) trupa qe nuk hane gjellera, as ata nuk kane qene te pavdekshem
Surah Al-Anbiya, Verse 8
ثُمَّ صَدَقۡنَٰهُمُ ٱلۡوَعۡدَ فَأَنجَيۡنَٰهُمۡ وَمَن نَّشَآءُ وَأَهۡلَكۡنَا ٱلۡمُسۡرِفِينَ
Pastaj, ua kemi realizuar atyre premtimin, e i kemi shpetuar ata (pejgamberet) dhe ata qe kemi dashur Ne; ndersa i kemi shkaterruar ata qe kane bere kundervajtje
Surah Al-Anbiya, Verse 9
لَقَدۡ أَنزَلۡنَآ إِلَيۡكُمۡ كِتَٰبٗا فِيهِ ذِكۡرُكُمۡۚ أَفَلَا تَعۡقِلُونَ
Na, ua kemi shpallur juve Librin, i cili eshte keshille e lavdi per ju. Valle, a nuk po kuptoni ju
Surah Al-Anbiya, Verse 10
وَكَمۡ قَصَمۡنَا مِن قَرۡيَةٖ كَانَتۡ ظَالِمَةٗ وَأَنشَأۡنَا بَعۡدَهَا قَوۡمًا ءَاخَرِينَ
Sa e sa vendbanime i kemi shkaterruar, banoret e te cileve kane qene mohues; e pas tyre kemi krijuar tjeter popull
Surah Al-Anbiya, Verse 11
فَلَمَّآ أَحَسُّواْ بَأۡسَنَآ إِذَا هُم مِّنۡهَا يَرۡكُضُونَ
Kur e shijonin fuqine (denimin) Tone, ata iknin nga ato (vendbanimet) me te shpejte
Surah Al-Anbiya, Verse 12
لَا تَرۡكُضُواْ وَٱرۡجِعُوٓاْ إِلَىٰ مَآ أُتۡرِفۡتُمۡ فِيهِ وَمَسَٰكِنِكُمۡ لَعَلَّكُمۡ تُسۡـَٔلُونَ
Mos ikni! Kthehuni atje, ne lukset tuaja dhe ne pallatet tuaja, se ju do te pyeteni”
Surah Al-Anbiya, Verse 13
قَالُواْ يَٰوَيۡلَنَآ إِنَّا كُنَّا ظَٰلِمِينَ
Ata do te thone: “Kuku per ne, me te vertete, kemi qene zullumqare
Surah Al-Anbiya, Verse 14
فَمَا زَالَت تِّلۡكَ دَعۡوَىٰهُمۡ حَتَّىٰ جَعَلۡنَٰهُمۡ حَصِيدًا خَٰمِدِينَ
Keto rrenkime te tyre nuk pushuan, deri sa Ne nuk i beme ata si drith i korrur – i shuar
Surah Al-Anbiya, Verse 15
وَمَا خَلَقۡنَا ٱلسَّمَآءَ وَٱلۡأَرۡضَ وَمَا بَيۡنَهُمَا لَٰعِبِينَ
Na nuk kemi krijuar qiellin dhe Token, e c’gjendet ne mes tyre, per argetim (Tone)
Surah Al-Anbiya, Verse 16
لَوۡ أَرَدۡنَآ أَن نَّتَّخِذَ لَهۡوٗا لَّٱتَّخَذۡنَٰهُ مِن لَّدُنَّآ إِن كُنَّا فَٰعِلِينَ
Sikur Na, te donim ta merrnim ate per argetim, Na do ta merrnim ate prej anes Sone (ashtu si i perket madherise Sone), por, Ne nuk e bejme kete
Surah Al-Anbiya, Verse 17
بَلۡ نَقۡذِفُ بِٱلۡحَقِّ عَلَى ٱلۡبَٰطِلِ فَيَدۡمَغُهُۥ فَإِذَا هُوَ زَاهِقٞۚ وَلَكُمُ ٱلۡوَيۡلُ مِمَّا تَصِفُونَ
por Ne, me te vertete gjuajme te keqen, e ajo (e verteta) e shkaterron ate (genjeshtren) dhe keshtu ajo zhduket. Dhe, kuku per ju, per ate qe i mvishni (Perendise)
Surah Al-Anbiya, Verse 18
وَلَهُۥ مَن فِي ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِۚ وَمَنۡ عِندَهُۥ لَا يَسۡتَكۡبِرُونَ عَنۡ عِبَادَتِهِۦ وَلَا يَسۡتَحۡسِرُونَ
Dhe Atij i perket gjithcka gjendet ne qiej dhe ne Toke, e ata qe jane tek ai (engjejt), nuk ngurrojne per te adhuruar Ate, duke mos ndier lodhje
Surah Al-Anbiya, Verse 19
يُسَبِّحُونَ ٱلَّيۡلَ وَٱلنَّهَارَ لَا يَفۡتُرُونَ
e lavderojne (Ate) naten dhe diten, palodhmerisht
Surah Al-Anbiya, Verse 20
أَمِ ٱتَّخَذُوٓاْ ءَالِهَةٗ مِّنَ ٱلۡأَرۡضِ هُمۡ يُنشِرُونَ
Valle, a mos idhutj (zoterat) qe i bejne ata prej dheut, do te jene ne gjendje t’i ngjallin te vdekurit
Surah Al-Anbiya, Verse 21
لَوۡ كَانَ فِيهِمَآ ءَالِهَةٌ إِلَّا ٱللَّهُ لَفَسَدَتَاۚ فَسُبۡحَٰنَ ٱللَّهِ رَبِّ ٱلۡعَرۡشِ عَمَّا يَصِفُونَ
Sikur te kishte ne to (qiej dhe Toke) zotera, pervec Perendise, do te shkaterroheshin te dyja. Qofte i paster Perendia – Zot’i Arshit, nga ato qe ia pershkruajne Atij
Surah Al-Anbiya, Verse 22
لَا يُسۡـَٔلُ عَمَّا يَفۡعَلُ وَهُمۡ يُسۡـَٔلُونَ
Nuk do te pyetet (Ai) per ate qe punon, e ata do te jene te pyetur
Surah Al-Anbiya, Verse 23
أَمِ ٱتَّخَذُواْ مِن دُونِهِۦٓ ءَالِهَةٗۖ قُلۡ هَاتُواْ بُرۡهَٰنَكُمۡۖ هَٰذَا ذِكۡرُ مَن مَّعِيَ وَذِكۡرُ مَن قَبۡلِيۚ بَلۡ أَكۡثَرُهُمۡ لَا يَعۡلَمُونَ ٱلۡحَقَّۖ فَهُم مُّعۡرِضُونَ
Valle, a marrin ata tjere zotera, perpos Tij? Thuaj: “Sillni argumentin tuaj!” Ky (Kur’ani) eshte nje keshille per ata qe jane me mua dhe keshille per ata qe kane para meje, por, shumica e tyre nuk di te Verteten dhe shmangen nga ajo
Surah Al-Anbiya, Verse 24
وَمَآ أَرۡسَلۡنَا مِن قَبۡلِكَ مِن رَّسُولٍ إِلَّا نُوحِيٓ إِلَيۡهِ أَنَّهُۥ لَآ إِلَٰهَ إِلَّآ أَنَا۠ فَٱعۡبُدُونِ
Na, nuk kemi derguar asnje pejgamber para teje e qe te mos ia kemi shpallur atij: “S’ka zot tjeter pervec Meje, andaj adhuromeni Mua!”
Surah Al-Anbiya, Verse 25
وَقَالُواْ ٱتَّخَذَ ٱلرَّحۡمَٰنُ وَلَدٗاۗ سُبۡحَٰنَهُۥۚ بَلۡ عِبَادٞ مُّكۡرَمُونَ
Dhe ata thone: “Meshiruesi ka marre per Vete femije”. – I paster eshte Ai – Jo, ata (engjejt) jane rober te ndershem
Surah Al-Anbiya, Verse 26
لَا يَسۡبِقُونَهُۥ بِٱلۡقَوۡلِ وَهُم بِأَمۡرِهِۦ يَعۡمَلُونَ
Ata nuk flasin pa lejen e Tij, dhe ata punojne me urdherin e Tij
Surah Al-Anbiya, Verse 27
يَعۡلَمُ مَا بَيۡنَ أَيۡدِيهِمۡ وَمَا خَلۡفَهُمۡ وَلَا يَشۡفَعُونَ إِلَّا لِمَنِ ٱرۡتَضَىٰ وَهُم مِّنۡ خَشۡيَتِهِۦ مُشۡفِقُونَ
Ai di se c’kishte para tyre dhe cka do te kete pas tyre, dhe (ata) ndermjetesojne vetem per ata qe eshte i kenaqur (Perendia), e ata jane te brengosur nga frika prej Tij
Surah Al-Anbiya, Verse 28
۞وَمَن يَقُلۡ مِنۡهُمۡ إِنِّيٓ إِلَٰهٞ مِّن دُونِهِۦ فَذَٰلِكَ نَجۡزِيهِ جَهَنَّمَۚ كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلظَّـٰلِمِينَ
E kush prej tyre thote: “Une jam zot, perpos Atij”, ate, Na e denojme me xhehennem. Keshtu Na i ndeshkojme zullumqaret
Surah Al-Anbiya, Verse 29
أَوَلَمۡ يَرَ ٱلَّذِينَ كَفَرُوٓاْ أَنَّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضَ كَانَتَا رَتۡقٗا فَفَتَقۡنَٰهُمَاۖ وَجَعَلۡنَا مِنَ ٱلۡمَآءِ كُلَّ شَيۡءٍ حَيٍّۚ أَفَلَا يُؤۡمِنُونَ
A nuk e dine mohuesit, se qiejt dhe Toka kane qene nje teresi, e Ne i kemi ndare ato; e nga uji Ne kemi krijuar cdo gje (te gjitha gjallesat)? Dhe valle, nuk po besojne ata
Surah Al-Anbiya, Verse 30
وَجَعَلۡنَا فِي ٱلۡأَرۡضِ رَوَٰسِيَ أَن تَمِيدَ بِهِمۡ وَجَعَلۡنَا فِيهَا فِجَاجٗا سُبُلٗا لَّعَلَّهُمۡ يَهۡتَدُونَ
Dhe, Ne, kemi vendosur neper Toke male stabile, per te mos u lekundur ajo bshke me ta (njerez), dhe kemi bere lugina dhe rruge per te udhetuar ne to
Surah Al-Anbiya, Verse 31
وَجَعَلۡنَا ٱلسَّمَآءَ سَقۡفٗا مَّحۡفُوظٗاۖ وَهُمۡ عَنۡ ءَايَٰتِهَا مُعۡرِضُونَ
Dhe, Ne, e kemi bere qiellin plafon te mbrojtur, e ata megjithate, shmangen nga mrekullite qe gjenden ne te
Surah Al-Anbiya, Verse 32
وَهُوَ ٱلَّذِي خَلَقَ ٱلَّيۡلَ وَٱلنَّهَارَ وَٱلشَّمۡسَ وَٱلۡقَمَرَۖ كُلّٞ فِي فَلَكٖ يَسۡبَحُونَ
Dhe, Ai eshte i cili krijoi naten dhe diten, Diellin dhe Henen; e te gjitha keto lundrojne ne gjithesi
Surah Al-Anbiya, Verse 33
وَمَا جَعَلۡنَا لِبَشَرٖ مِّن قَبۡلِكَ ٱلۡخُلۡدَۖ أَفَإِيْن مِّتَّ فَهُمُ ٱلۡخَٰلِدُونَ
Dhe, Na, para teje, aske nuk e kemi bere te pavdekshem, e nese ti vdes; a do te mbesin ata gjalle
Surah Al-Anbiya, Verse 34
كُلُّ نَفۡسٖ ذَآئِقَةُ ٱلۡمَوۡتِۗ وَنَبۡلُوكُم بِٱلشَّرِّ وَٱلۡخَيۡرِ فِتۡنَةٗۖ وَإِلَيۡنَا تُرۡجَعُونَ
Cdo person do ta shijoje vdekjen! Na ju veme ne sprove juve – me te keqe dhe me te mire dhe te Ne do te ktheheni
Surah Al-Anbiya, Verse 35
وَإِذَا رَءَاكَ ٱلَّذِينَ كَفَرُوٓاْ إِن يَتَّخِذُونَكَ إِلَّا هُزُوًا أَهَٰذَا ٱلَّذِي يَذۡكُرُ ءَالِهَتَكُمۡ وَهُم بِذِكۡرِ ٱلرَّحۡمَٰنِ هُمۡ كَٰفِرُونَ
E, kur mohuesit te marrin ty vetem si objekt talljeve (dhe thone): “A ky eshte ai qe po i permend zotrat tuaj?” E, ata jane mohues ne te permendurit e Meshiruesit te Gjithmbarshem
Surah Al-Anbiya, Verse 36
خُلِقَ ٱلۡإِنسَٰنُ مِنۡ عَجَلٖۚ سَأُوْرِيكُمۡ ءَايَٰتِي فَلَا تَسۡتَعۡجِلُونِ
Njeriu eshte krijuar me cilesi nxituese (eshte i ngutshem). Une do t’jua tregoj argumentet e Mia, prandaj, mos me nxitoni Mua (ne denime)
Surah Al-Anbiya, Verse 37
وَيَقُولُونَ مَتَىٰ هَٰذَا ٱلۡوَعۡدُ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ
Dhe ata thone: “Kur do te realizohet ky premtim, nese flitni te verteten?”
Surah Al-Anbiya, Verse 38
لَوۡ يَعۡلَمُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ حِينَ لَا يَكُفُّونَ عَن وُجُوهِهِمُ ٱلنَّارَ وَلَا عَن ظُهُورِهِمۡ وَلَا هُمۡ يُنصَرُونَ
Sikur te dinin mohuesit kohen se kur nuk do te mund ta evitojne zjarrin nga fytyrat e tyre dhe as nga shpinet e tyre, e as nuk do te ndihmohen prej askujt (nuk do te kishin kerkuar nxitimin e denimit)
Surah Al-Anbiya, Verse 39
بَلۡ تَأۡتِيهِم بَغۡتَةٗ فَتَبۡهَتُهُمۡ فَلَا يَسۡتَطِيعُونَ رَدَّهَا وَلَا هُمۡ يُنظَرُونَ
por, atyre do t’u arrije Kijameti papritmas, e do t’i trullose ata dhe nuk do te mund ta kthejne ate, as nuk do t’u jepet afat atyre
Surah Al-Anbiya, Verse 40
وَلَقَدِ ٱسۡتُهۡزِئَ بِرُسُلٖ مِّن قَبۡلِكَ فَحَاقَ بِٱلَّذِينَ سَخِرُواْ مِنۡهُم مَّا كَانُواْ بِهِۦ يَسۡتَهۡزِءُونَ
Ne te vertete, ata i kane perqeshur pejgamberet edhe para teje, e qe (denimi) u ka arritur shpotitesve per shkak se ata talleshin
Surah Al-Anbiya, Verse 41
قُلۡ مَن يَكۡلَؤُكُم بِٱلَّيۡلِ وَٱلنَّهَارِ مِنَ ٱلرَّحۡمَٰنِۚ بَلۡ هُمۡ عَن ذِكۡرِ رَبِّهِم مُّعۡرِضُونَ
Kush do t’ju ruaje naten dhe diten (nga denimi) i Perendise, Meshirues. Jo, askush! E, megjithate, ata shmangen nga te permendurit Zotin e tyre (Kur’anin)
Surah Al-Anbiya, Verse 42
أَمۡ لَهُمۡ ءَالِهَةٞ تَمۡنَعُهُم مِّن دُونِنَاۚ لَا يَسۡتَطِيعُونَ نَصۡرَ أَنفُسِهِمۡ وَلَا هُم مِّنَّا يُصۡحَبُونَ
Apo ata kane zotera te tjere, te cilet i mbrojne prej Nesh. Ata (zoterat e tyre) nuk mund t’i ndihmojne as vetes, dhe askush nuk mund t’i marre mohuesit ne mbrojtje nga denimi Yne
Surah Al-Anbiya, Verse 43
بَلۡ مَتَّعۡنَا هَـٰٓؤُلَآءِ وَءَابَآءَهُمۡ حَتَّىٰ طَالَ عَلَيۡهِمُ ٱلۡعُمُرُۗ أَفَلَا يَرَوۡنَ أَنَّا نَأۡتِي ٱلۡأَرۡضَ نَنقُصُهَا مِنۡ أَطۡرَافِهَآۚ أَفَهُمُ ٱلۡغَٰلِبُونَ
Jo, (ata nuk kane mbrojtes), por Ne, u kemi dhene atyre (mohuesve) dhe baballareve te tyre komoditet, e jeta e tyre u zgjat. A nuk shohin valle ata qe Ne i qasemi tokes se mohuesve dhe ia cungojme skajet e saj? E, si mund te jene ata fitues
Surah Al-Anbiya, Verse 44
قُلۡ إِنَّمَآ أُنذِرُكُم بِٱلۡوَحۡيِۚ وَلَا يَسۡمَعُ ٱلصُّمُّ ٱلدُّعَآءَ إِذَا مَا يُنذَرُونَ
Thuaj: “Une vetem ju paralajmeroj juve me shpallje”. Por, te shurdherit nuk degjojne thirrjen kurparalajmerohen
Surah Al-Anbiya, Verse 45
وَلَئِن مَّسَّتۡهُمۡ نَفۡحَةٞ مِّنۡ عَذَابِ رَبِّكَ لَيَقُولُنَّ يَٰوَيۡلَنَآ إِنَّا كُنَّا ظَٰلِمِينَ
E, sikur t’i preke nje puhi prej denimit te Zotit tend, ata me siguri do te thonin: “Kuku per ne, na kemi qene zullumqare”
Surah Al-Anbiya, Verse 46
وَنَضَعُ ٱلۡمَوَٰزِينَ ٱلۡقِسۡطَ لِيَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ فَلَا تُظۡلَمُ نَفۡسٞ شَيۡـٔٗاۖ وَإِن كَانَ مِثۡقَالَ حَبَّةٖ مِّنۡ خَرۡدَلٍ أَتَيۡنَا بِهَاۗ وَكَفَىٰ بِنَا حَٰسِبِينَ
Dhe Ne, ne Diten e Kijametit do te vendosim peshoja te sakta, e askujt nuk do t’i behet padrejtesi per asgje edhe nese eshte fjala per peshe sa te nje kokerre hara dalli (lloj melmese), Na do ta sjellim ate (per llogari), e Na jemi te mjaftueshem per llogaritje
Surah Al-Anbiya, Verse 47
وَلَقَدۡ ءَاتَيۡنَا مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ ٱلۡفُرۡقَانَ وَضِيَآءٗ وَذِكۡرٗا لِّلۡمُتَّقِينَ
Na, me te vertete, ia kei derguar Musait dhe Harunit – Librin, (i cili ndane te Verteten prej te pavertetes) edhe drite edhe keshille per ata qe besojne
Surah Al-Anbiya, Verse 48
ٱلَّذِينَ يَخۡشَوۡنَ رَبَّهُم بِٱلۡغَيۡبِ وَهُم مِّنَ ٱلسَّاعَةِ مُشۡفِقُونَ
te cilet i druajne Zotit te tyre – kur nuk i sheh askush, dhe ata brengosen per castin e Dites se Kijametit
Surah Al-Anbiya, Verse 49
وَهَٰذَا ذِكۡرٞ مُّبَارَكٌ أَنزَلۡنَٰهُۚ أَفَأَنتُمۡ لَهُۥ مُنكِرُونَ
Dhe ky (Kur’ani) eshte keshille e urate, te cilen Ne (Perendia) e kemi shpallur, e valle, si ta mohoni ju ate
Surah Al-Anbiya, Verse 50
۞وَلَقَدۡ ءَاتَيۡنَآ إِبۡرَٰهِيمَ رُشۡدَهُۥ مِن قَبۡلُ وَكُنَّا بِهِۦ عَٰلِمِينَ
Na ia kemi dhene Ibrahimit qysh me pare pjekurine (e profetnise) dhe Ne e kemi ditur (se ai eshte i denje per te)
Surah Al-Anbiya, Verse 51
إِذۡ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوۡمِهِۦ مَا هَٰذِهِ ٱلتَّمَاثِيلُ ٱلَّتِيٓ أَنتُمۡ لَهَا عَٰكِفُونَ
kur ai i tha babes se vet dhe popullit te tij: “C’jane keta idhuj, qe ju po i adhuroni kaq shume?”
Surah Al-Anbiya, Verse 52
قَالُواْ وَجَدۡنَآ ءَابَآءَنَا لَهَا عَٰبِدِينَ
Ata thane: “Kemi gjetur se baballaret (te paret) tane i adhuronin keta”
Surah Al-Anbiya, Verse 53
قَالَ لَقَدۡ كُنتُمۡ أَنتُمۡ وَءَابَآؤُكُمۡ فِي ضَلَٰلٖ مُّبِينٖ
(Ibrahimi) tha: “Me te vertete, ju (si) dhe baballaret tuaj jeni ne humbje te qarte”
Surah Al-Anbiya, Verse 54
قَالُوٓاْ أَجِئۡتَنَا بِٱلۡحَقِّ أَمۡ أَنتَ مِنَ ٱللَّـٰعِبِينَ
Ata thane: “A na ke sjelle ti te Verteten, apo ti je nga ata qe tallen?”
Surah Al-Anbiya, Verse 55
قَالَ بَل رَّبُّكُمۡ رَبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ ٱلَّذِي فَطَرَهُنَّ وَأَنَا۠ عَلَىٰ ذَٰلِكُم مِّنَ ٱلشَّـٰهِدِينَ
(Ibrahimi) tha: “Jo, por Zoti juaj eshte Zot’i qiejve dhe i Tokes, qe Ai i krijoi ndersa une jam njeri prej atyre qe e deshmojne kete
Surah Al-Anbiya, Verse 56
وَتَٱللَّهِ لَأَكِيدَنَّ أَصۡنَٰمَكُم بَعۡدَ أَن تُوَلُّواْ مُدۡبِرِينَ
Dhe, per Zotin, do t’ju beje nje dredhi idhujve tuaj, posa te largoheni ju!” –
Surah Al-Anbiya, Verse 57
فَجَعَلَهُمۡ جُذَٰذًا إِلَّا كَبِيرٗا لَّهُمۡ لَعَلَّهُمۡ إِلَيۡهِ يَرۡجِعُونَ
Dhe, i beri ata copacopa, perpos idhullit te tyre me te madh. Ndoshta ata do t’i drejtohen atij
Surah Al-Anbiya, Verse 58
قَالُواْ مَن فَعَلَ هَٰذَا بِـَٔالِهَتِنَآ إِنَّهُۥ لَمِنَ ٱلظَّـٰلِمِينَ
Ata thane: “Kush veproi keshtu me zoterat tane? Me te vertete, ai eshte zullumqare!”
Surah Al-Anbiya, Verse 59
قَالُواْ سَمِعۡنَا فَتٗى يَذۡكُرُهُمۡ يُقَالُ لَهُۥٓ إِبۡرَٰهِيمُ
Ata thane: “E degjuam nje djalosh se si i nxiste ata (me fyerje), e ai quhej Ibrahim”
Surah Al-Anbiya, Verse 60
قَالُواْ فَأۡتُواْ بِهِۦ عَلَىٰٓ أَعۡيُنِ ٱلنَّاسِ لَعَلَّهُمۡ يَشۡهَدُونَ
Thane ata: “Silleni ate para botes (njerezve), qe ata te deshmojne (kunder tij)
Surah Al-Anbiya, Verse 61
قَالُوٓاْ ءَأَنتَ فَعَلۡتَ هَٰذَا بِـَٔالِهَتِنَا يَـٰٓإِبۡرَٰهِيمُ
E pyeten ata: “A ti veprove keshtu me zoterat tane, o Ibrahim?”
Surah Al-Anbiya, Verse 62
قَالَ بَلۡ فَعَلَهُۥ كَبِيرُهُمۡ هَٰذَا فَسۡـَٔلُوهُمۡ إِن كَانُواْ يَنطِقُونَ
(Ibrahimi) tha: “Jo, por kete e ka bere ky i madhi (idhulli) i tyre, e pyetni ata, nese (mund te) flasin”
Surah Al-Anbiya, Verse 63
فَرَجَعُوٓاْ إِلَىٰٓ أَنفُسِهِمۡ فَقَالُوٓاْ إِنَّكُمۡ أَنتُمُ ٱلظَّـٰلِمُونَ
E, u kthyen ata dhe i thane (njeri-tjetrit): “Me te vertete, ju jeni zullumqare”
Surah Al-Anbiya, Verse 64
ثُمَّ نُكِسُواْ عَلَىٰ رُءُوسِهِمۡ لَقَدۡ عَلِمۡتَ مَا هَـٰٓؤُلَآءِ يَنطِقُونَ
Pastaj, u rrotulluan ne kokat e tyre (e ndrruan mendimin dhe i thane Ibrahimit): “Po ti, me te vertete, e di qe keta nuk flasin”
Surah Al-Anbiya, Verse 65
قَالَ أَفَتَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِ مَا لَا يَنفَعُكُمۡ شَيۡـٔٗا وَلَا يَضُرُّكُمۡ
(Ibrahimi) tha: “Mos valle, ju adhuroni, perpos Perendise ate qe nuk mund t’ju sjelle kurrfare dobie as demi?”
Surah Al-Anbiya, Verse 66
أُفّٖ لَّكُمۡ وَلِمَا تَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِۚ أَفَلَا تَعۡقِلُونَ
Mjere ju dhe mjere ata qe i adhuroni ju, pervec Perendise! A nuk po mendoni ju
Surah Al-Anbiya, Verse 67
قَالُواْ حَرِّقُوهُ وَٱنصُرُوٓاْ ءَالِهَتَكُمۡ إِن كُنتُمۡ فَٰعِلِينَ
(Mohuesit) thane: “Dijeni ate (Ibrahimin) dhe ndihmoni zotrat tuaj, nese doni te beni ndonje veper!”
Surah Al-Anbiya, Verse 68
قُلۡنَا يَٰنَارُ كُونِي بَرۡدٗا وَسَلَٰمًا عَلَىٰٓ إِبۡرَٰهِيمَ
Ne, thame: “O zjarr, behu i ftohte dhe behu shpetim per Ibrahimin
Surah Al-Anbiya, Verse 69
وَأَرَادُواْ بِهِۦ كَيۡدٗا فَجَعَلۡنَٰهُمُ ٱلۡأَخۡسَرِينَ
Dhe, ata dashten t’i bejne nje dredhi atij, por Ne, perpjekjen e tyre, e beme krejtesisht te kote
Surah Al-Anbiya, Verse 70
وَنَجَّيۡنَٰهُ وَلُوطًا إِلَى ٱلۡأَرۡضِ ٱلَّتِي بَٰرَكۡنَا فِيهَا لِلۡعَٰلَمِينَ
Dhe, e shpetuam ate dhe Lutin ne token, te cilen e kemi bekuar per njerezit
Surah Al-Anbiya, Verse 71
وَوَهَبۡنَا لَهُۥٓ إِسۡحَٰقَ وَيَعۡقُوبَ نَافِلَةٗۖ وَكُلّٗا جَعَلۡنَا صَٰلِحِينَ
Na, ia kemi dhuruar atij Is’hakun, dhe Jakubin si dhunti, dhe, te gjithe i kemi bere te mire
Surah Al-Anbiya, Verse 72
وَجَعَلۡنَٰهُمۡ أَئِمَّةٗ يَهۡدُونَ بِأَمۡرِنَا وَأَوۡحَيۡنَآ إِلَيۡهِمۡ فِعۡلَ ٱلۡخَيۡرَٰتِ وَإِقَامَ ٱلصَّلَوٰةِ وَإِيتَآءَ ٱلزَّكَوٰةِۖ وَكَانُواْ لَنَا عَٰبِدِينَ
Dhe Na, i kemi bere ata udheheqes, te cilet udhezonin sipas urdherit Tone dhe u kemi shpallur atyre qe te punojne vepra te mira, te bejne namazin dhe te japin zeqatin, e vetem neve na kane adhuruar
Surah Al-Anbiya, Verse 73
وَلُوطًا ءَاتَيۡنَٰهُ حُكۡمٗا وَعِلۡمٗا وَنَجَّيۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡقَرۡيَةِ ٱلَّتِي كَانَت تَّعۡمَلُ ٱلۡخَبَـٰٓئِثَۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَوۡمَ سَوۡءٖ فَٰسِقِينَ
Dhe Lutit ia kemi dhene profetnine dhe dijenine, dhe e shpetuam ate prej banoreve te vendbanimit, te cilet punonin vepra te keqia. Me te vertete, ata kane qene njerez te keqinj e te mbrapsht
Surah Al-Anbiya, Verse 74
وَأَدۡخَلۡنَٰهُ فِي رَحۡمَتِنَآۖ إِنَّهُۥ مِنَ ٱلصَّـٰلِحِينَ
E, ate e kemi shpene ne meshiren Tone. Me te vertete, ai eshte prej te mireve
Surah Al-Anbiya, Verse 75
وَنُوحًا إِذۡ نَادَىٰ مِن قَبۡلُ فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ فَنَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥ مِنَ ٱلۡكَرۡبِ ٱلۡعَظِيمِ
(Kujtoje) Nuhun kur ai thirri – para ketyre (qe u permenden), e iu gjegjem atij dhe e shpetuam ate dhe familjen e tij nga pikellimi i madh
Surah Al-Anbiya, Verse 76
وَنَصَرۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡقَوۡمِ ٱلَّذِينَ كَذَّبُواْ بِـَٔايَٰتِنَآۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَوۡمَ سَوۡءٖ فَأَغۡرَقۡنَٰهُمۡ أَجۡمَعِينَ
Dhe i ndihmuam atij kunder popullit, i cili argumentet Tona i konsideronte genjeshtra. Me te vertete, ata kane qene popull i keq, andaj i fundosem te gjithe ata
Surah Al-Anbiya, Verse 77
وَدَاوُۥدَ وَسُلَيۡمَٰنَ إِذۡ يَحۡكُمَانِ فِي ٱلۡحَرۡثِ إِذۡ نَفَشَتۡ فِيهِ غَنَمُ ٱلۡقَوۡمِ وَكُنَّا لِحُكۡمِهِمۡ شَٰهِدِينَ
(Kujtoje) edhe Dautin dhe Sulejmanin, kur gjykuan mbi te lashtat, ne te cilat kulloten naten bagtia (pa barinj), e Ne kemi qene deshmitare te gjykimit te tyre
Surah Al-Anbiya, Verse 78
فَفَهَّمۡنَٰهَا سُلَيۡمَٰنَۚ وَكُلًّا ءَاتَيۡنَا حُكۡمٗا وَعِلۡمٗاۚ وَسَخَّرۡنَا مَعَ دَاوُۥدَ ٱلۡجِبَالَ يُسَبِّحۡنَ وَٱلطَّيۡرَۚ وَكُنَّا فَٰعِلِينَ
E, Na, ia mesuam Sulejmanit gjykimin dhe dyve u dhame mencuri e dijeni. Na kemi nenshtruar malet dhe shpendet qe bashke me Dautin ta lavderojne Perendine, kete, Ne kemi fuqi ta bejme
Surah Al-Anbiya, Verse 79
وَعَلَّمۡنَٰهُ صَنۡعَةَ لَبُوسٖ لَّكُمۡ لِتُحۡصِنَكُم مِّنۢ بَأۡسِكُمۡۖ فَهَلۡ أَنتُمۡ شَٰكِرُونَ
Dhe Na, ia kemi mesuar atij (Dautit) punimin e kemishave te hekurit per ju, per t’ju mbrojtur juve ne lufte me armikun, andaj, a jeni ju mirenjohes
Surah Al-Anbiya, Verse 80
وَلِسُلَيۡمَٰنَ ٱلرِّيحَ عَاصِفَةٗ تَجۡرِي بِأَمۡرِهِۦٓ إِلَى ٱلۡأَرۡضِ ٱلَّتِي بَٰرَكۡنَا فِيهَاۚ وَكُنَّا بِكُلِّ شَيۡءٍ عَٰلِمِينَ
Dhe, i kemi dhene Sulejmanit fryme te forte, qe te ece ajo (fryma) sipas urdherit te tij, kah toka, te cilen Ne e kemi bekuar; dhe Na i dime te gjitha gjerat
Surah Al-Anbiya, Verse 81
وَمِنَ ٱلشَّيَٰطِينِ مَن يَغُوصُونَ لَهُۥ وَيَعۡمَلُونَ عَمَلٗا دُونَ ذَٰلِكَۖ وَكُنَّا لَهُمۡ حَٰفِظِينَ
dhe, (ia nenshtruam atij) disa nga djajte qe u zhytnin ne det per te dhe benin edhe pune te tjera, dhe Na i ruanim ata
Surah Al-Anbiya, Verse 82
۞وَأَيُّوبَ إِذۡ نَادَىٰ رَبَّهُۥٓ أَنِّي مَسَّنِيَ ٱلضُّرُّ وَأَنتَ أَرۡحَمُ ٱلرَّـٰحِمِينَ
dhe (kujtoje) Ejubin kur iu lut Zotit te vet: “Mua, me ka goditur mjerimi, e Ti je me i meshirshmi prje meshiruesve!”
Surah Al-Anbiya, Verse 83
فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ فَكَشَفۡنَا مَا بِهِۦ مِن ضُرّٖۖ وَءَاتَيۡنَٰهُ أَهۡلَهُۥ وَمِثۡلَهُم مَّعَهُمۡ رَحۡمَةٗ مِّنۡ عِندِنَا وَذِكۡرَىٰ لِلۡعَٰبِدِينَ
E, iu gjegjem Na atij dhe ia larguam mjerimin qe kishte ai, dhe ia dhame atij familjen e tij, dhe krahas tyre – edhe aq (ia dyfishuam familjen) nga meshira Jone, qe kjo te jete keshile per ata qe Na adhurojne
Surah Al-Anbiya, Verse 84
وَإِسۡمَٰعِيلَ وَإِدۡرِيسَ وَذَا ٱلۡكِفۡلِۖ كُلّٞ مِّنَ ٱلصَّـٰبِرِينَ
Dhe (kujtoje) Ismailin, Idrisin dhe Dhulkiflin! Te gjithe keta kane qene te durueshem
Surah Al-Anbiya, Verse 85
وَأَدۡخَلۡنَٰهُمۡ فِي رَحۡمَتِنَآۖ إِنَّهُم مِّنَ ٱلصَّـٰلِحِينَ
Dhe, Na, i kemi kaluar ata me meshiren Tone. Me te vertete, ata jane njerez te mire
Surah Al-Anbiya, Verse 86
وَذَا ٱلنُّونِ إِذ ذَّهَبَ مُغَٰضِبٗا فَظَنَّ أَن لَّن نَّقۡدِرَ عَلَيۡهِ فَنَادَىٰ فِي ٱلظُّلُمَٰتِ أَن لَّآ إِلَٰهَ إِلَّآ أَنتَ سُبۡحَٰنَكَ إِنِّي كُنتُ مِنَ ٱلظَّـٰلِمِينَ
Dhe, (kujtoje) Dhen-Nunin (Junusin) kur iku i zemeruar (nga populli i vet), e mendoi se Ne nuk do ta denojme, andaj therriti nga erresira: “S’ka zot tjeter pervec Teje! Ti je i lavderuar! Me te vertete, une kam gabuar (ndaj vetes)
Surah Al-Anbiya, Verse 87
فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ وَنَجَّيۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡغَمِّۚ وَكَذَٰلِكَ نُـۨجِي ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Na iu gjegjem atij dhe e shpetuam nga brengosja. Keshtu, Ne i shpetojme besimtaret
Surah Al-Anbiya, Verse 88
وَزَكَرِيَّآ إِذۡ نَادَىٰ رَبَّهُۥ رَبِّ لَا تَذَرۡنِي فَرۡدٗا وَأَنتَ خَيۡرُ ٱلۡوَٰرِثِينَ
Dhe, (kujtoje) Zekerijjan, kur iu lut Zotit te vet: “O Zoti im, mos me le vetem (pa femije – djale), e Ti je trashegimtari me i mire”
Surah Al-Anbiya, Verse 89
فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ وَوَهَبۡنَا لَهُۥ يَحۡيَىٰ وَأَصۡلَحۡنَا لَهُۥ زَوۡجَهُۥٓۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ يُسَٰرِعُونَ فِي ٱلۡخَيۡرَٰتِ وَيَدۡعُونَنَا رَغَبٗا وَرَهَبٗاۖ وَكَانُواْ لَنَا خَٰشِعِينَ
E, Ne, iu gjegjem atij, dhe ia dhuruam atij Jahjan, dhe Na, ia beme gruan e tij te afte (per lindje). Me te vertete, ata (pejgamberet) nxitonin ne vepra te mira dhe Na u luteshin, duke shpresuar (meshiren Tone), dhe duke druajtur (nga denimi Yne), dhe ishin te perulur ndaj Nesh
Surah Al-Anbiya, Verse 90
وَٱلَّتِيٓ أَحۡصَنَتۡ فَرۡجَهَا فَنَفَخۡنَا فِيهَا مِن رُّوحِنَا وَجَعَلۡنَٰهَا وَٱبۡنَهَآ ءَايَةٗ لِّلۡعَٰلَمِينَ
Dhe (kujtoje) ate, e cila ruajti virgjinitetin e saj, e Na, i dhame asaj frymezim nga shpirti Yne, dhe e beme ate (Merjemin) dhe djalin e saj – argument per boterat – njerezit (qe Perendia eshte i pushtetshem per cdo gje)
Surah Al-Anbiya, Verse 91
إِنَّ هَٰذِهِۦٓ أُمَّتُكُمۡ أُمَّةٗ وَٰحِدَةٗ وَأَنَا۠ رَبُّكُمۡ فَٱعۡبُدُونِ
Me te vertete, ky eshte besimi juaj – besimi i vetem, e Une jam Zoti juaj, andaj me adhuroni Mua
Surah Al-Anbiya, Verse 92
وَتَقَطَّعُوٓاْ أَمۡرَهُم بَيۡنَهُمۡۖ كُلٌّ إِلَيۡنَا رَٰجِعُونَ
E, ata ne ceshtje te besimit u percane nderveti, por te gjithe do te kthehen te Ne (e do t’i gjykojme)
Surah Al-Anbiya, Verse 93
فَمَن يَعۡمَلۡ مِنَ ٱلصَّـٰلِحَٰتِ وَهُوَ مُؤۡمِنٞ فَلَا كُفۡرَانَ لِسَعۡيِهِۦ وَإِنَّا لَهُۥ كَٰتِبُونَ
Ai qe punon vepra te mira dhe eshte besimtar, perpjekja nuk do t’i mohohet. Dhe, kete (perpjekje) Na ia shenojme atij
Surah Al-Anbiya, Verse 94
وَحَرَٰمٌ عَلَىٰ قَرۡيَةٍ أَهۡلَكۡنَٰهَآ أَنَّهُمۡ لَا يَرۡجِعُونَ
Dhe e pamundur eshte, qe banoret e nje vendi te cilet i kemi zhdukur, Na, te mos kthehen (te Ne, ne Diten e Kijametit)
Surah Al-Anbiya, Verse 95
حَتَّىٰٓ إِذَا فُتِحَتۡ يَأۡجُوجُ وَمَأۡجُوجُ وَهُم مِّن كُلِّ حَدَبٖ يَنسِلُونَ
Dhe, kur te hapet ajo (penda), e dalin, Jexhuxhi dhe Mexhuxhi dhe leshohen prej cdo lartesie duke shpejtuar
Surah Al-Anbiya, Verse 96
وَٱقۡتَرَبَ ٱلۡوَعۡدُ ٱلۡحَقُّ فَإِذَا هِيَ شَٰخِصَةٌ أَبۡصَٰرُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ يَٰوَيۡلَنَا قَدۡ كُنَّا فِي غَفۡلَةٖ مِّنۡ هَٰذَا بَلۡ كُنَّا ظَٰلِمِينَ
dhe te afrohet premtimi i vertet, ne ate cast – shikimet e atyre qe nuk kane besuar, do te zgurdullohen, (e thone): “Kuku per ne! na kemi qene te pakujdesshem ndaj kesaj. Jo, por ne – vetes i kemi bere zullum”
Surah Al-Anbiya, Verse 97
إِنَّكُمۡ وَمَا تَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِ حَصَبُ جَهَنَّمَ أَنتُمۡ لَهَا وَٰرِدُونَ
Me te vertete, ju dhe ata qe i adhuroni, - perpos Perendise, jeni lende djegese te xhehennemit. Ju, do te vini ne te
Surah Al-Anbiya, Verse 98
لَوۡ كَانَ هَـٰٓؤُلَآءِ ءَالِهَةٗ مَّا وَرَدُوهَاۖ وَكُلّٞ فِيهَا خَٰلِدُونَ
Sikur keta te ishin zotra, nuk do te vinin te ajo (sketerra), dhe, te gjithe (edhe adhuruesit edhe te adhuruarit) – do te mbeten perhere ne te
Surah Al-Anbiya, Verse 99
لَهُمۡ فِيهَا زَفِيرٞ وَهُمۡ فِيهَا لَا يَسۡمَعُونَ
Ata do te kene ne te (zjarr) gerhame (frymenxjerrje me ze) dhe ata ne te (zjarr) nuk do te degjojne (asgje)
Surah Al-Anbiya, Verse 100
إِنَّ ٱلَّذِينَ سَبَقَتۡ لَهُم مِّنَّا ٱلۡحُسۡنَىٰٓ أُوْلَـٰٓئِكَ عَنۡهَا مُبۡعَدُونَ
E, ata, te cileve u kemi premtuar shperblimin e bukur qysh me pare, ata do te jene larg nga ajo (sketerra)
Surah Al-Anbiya, Verse 101
لَا يَسۡمَعُونَ حَسِيسَهَاۖ وَهُمۡ فِي مَا ٱشۡتَهَتۡ أَنفُسُهُمۡ خَٰلِدُونَ
Ata, nuk do te degjojne fershellimen e tij (zjarrit) dhe ata do te qendrojne perhere ne ate qe u ka deshiruar shpirti i tyre
Surah Al-Anbiya, Verse 102
لَا يَحۡزُنُهُمُ ٱلۡفَزَعُ ٱلۡأَكۡبَرُ وَتَتَلَقَّىٰهُمُ ٱلۡمَلَـٰٓئِكَةُ هَٰذَا يَوۡمُكُمُ ٱلَّذِي كُنتُمۡ تُوعَدُونَ
ata, nuk do t’i brengose tmerri me i madh, por engjejt do t’i presin ata (duke u thene): “Kjo eshte (ajo) dita juaj e premtuar”
Surah Al-Anbiya, Verse 103
يَوۡمَ نَطۡوِي ٱلسَّمَآءَ كَطَيِّ ٱلسِّجِلِّ لِلۡكُتُبِۚ كَمَا بَدَأۡنَآ أَوَّلَ خَلۡقٖ نُّعِيدُهُۥۚ وَعۡدًا عَلَيۡنَآۚ إِنَّا كُنَّا فَٰعِلِينَ
(Kjo do te ngjaje) ate Dite, kur do te palojme qiellin – ashtu si palohet letra e shkrimit. Ashtu sic e kemi filluar krijimin e pare, (ashtu) do t’i kthejme ato (krijesat). Ky eshte premtimi Yne. Na, kete, me te vertete, do ta bejme
Surah Al-Anbiya, Verse 104
وَلَقَدۡ كَتَبۡنَا فِي ٱلزَّبُورِ مِنۢ بَعۡدِ ٱلذِّكۡرِ أَنَّ ٱلۡأَرۡضَ يَرِثُهَا عِبَادِيَ ٱلصَّـٰلِحُونَ
Na, me te vertete, e kemi shenuar ne Zebur, pas Tevratit, qe Token do ta trashegojne roberit e Mi te mire
Surah Al-Anbiya, Verse 105
إِنَّ فِي هَٰذَا لَبَلَٰغٗا لِّقَوۡمٍ عَٰبِدِينَ
Me te vertete, ne kete (Kur’an) ka keshilla te mjaftueshme per ata qe e adhurojne Perendine
Surah Al-Anbiya, Verse 106
وَمَآ أَرۡسَلۡنَٰكَ إِلَّا رَحۡمَةٗ لِّلۡعَٰلَمِينَ
Dhe, Na te kemi derguar ty (o Muhammed!) vetem si meshire per boterat – njerezit
Surah Al-Anbiya, Verse 107
قُلۡ إِنَّمَا يُوحَىٰٓ إِلَيَّ أَنَّمَآ إِلَٰهُكُمۡ إِلَٰهٞ وَٰحِدٞۖ فَهَلۡ أَنتُم مُّسۡلِمُونَ
Thuaj: “Mua me eshte shpallur vetem (ajo), qe Zoti juaj eshte vetem nje Zot, pra i jeni te perulur ju kesaj (Shpallje)”
Surah Al-Anbiya, Verse 108
فَإِن تَوَلَّوۡاْ فَقُلۡ ءَاذَنتُكُمۡ عَلَىٰ سَوَآءٖۖ وَإِنۡ أَدۡرِيٓ أَقَرِيبٌ أَم بَعِيدٞ مَّا تُوعَدُونَ
E, nese shmangen ata, ti thuaju: “Une, ju kam lajmeruar juve, te gjitheve – pa dallim dhe une nuk di a eshte afer apo larg ajo, qe u eshte premtuar juve”
Surah Al-Anbiya, Verse 109
إِنَّهُۥ يَعۡلَمُ ٱلۡجَهۡرَ مِنَ ٱلۡقَوۡلِ وَيَعۡلَمُ مَا تَكۡتُمُونَ
Ai, me te vertete, di te folmen (tuaj) me ze dhe di ate qe fshihni ju
Surah Al-Anbiya, Verse 110
وَإِنۡ أَدۡرِي لَعَلَّهُۥ فِتۡنَةٞ لَّكُمۡ وَمَتَٰعٌ إِلَىٰ حِينٖ
E, une nuk di: a mos eshte ajo (shtyerja e denimit) sprove per ju, apo kenaqesi e perkohshme
Surah Al-Anbiya, Verse 111
قَٰلَ رَبِّ ٱحۡكُم بِٱلۡحَقِّۗ وَرَبُّنَا ٱلرَّحۡمَٰنُ ٱلۡمُسۡتَعَانُ عَلَىٰ مَا تَصِفُونَ
(Muhammedi) tha: “O Zoti im, gjyko ashtu si e kane merituar! E, Zoti yne, Bamires i Gjithmbarshem, eshte Ai, nga i cili kerkohet ndihme kunder atyre qe ju ia mvishni Atij”
Surah Al-Anbiya, Verse 112